Hiort-kapellet

Før den nye Røros kirke ble reist, hadde direktør ved Røros Kobberverk Peder Hiort (1715-1789) bygd sitt private gravkapell på en tomt like inn til kirkegården. Av Volqvartsgårdens ubebygde grunnareal avsto han en del til utviding av kirkegården, mens han brukte den tilgrensende delen til tomt for gravkapellet med tilhørende prydhage.

Dette prosjektet gjaldt opprinnelig istandsetting av de to dørbladene til ytterdøren på Peder Hjorts gravkapell. Disse er utført i rokokkostil i meget høy kvalitet og skal etter tradisjonen være utskåret av den svenske treskjæreren Jӧns Andersson Ljungberg (1732-1818). NIKU v/ Jon Brænne gjennomførte på oppdrag av kulturminneforvalter i 2009 en tilstands- og tiltaksanalyse over Hjortkapellet. I rapporten er tilstanden til dørbladene beskrevet slik:

“Dørene er i god stand, men henger i hengslene slik at de er vonde å lukke og åpne. Dodenkopfmalingen har gått helt i oppløsning. Dette malingslaget er malt på et fett, oljeholdig lag, slik at det har oppstått store krympeskader i de siste malingslagene. Den hvite malingen har mange lag med til dels meget hard maling. Det er sprekker og riss i malingen på alle de skårne detaljene på dørene. Det er i tillegg opp- og avskallinger i malingslagene ned til ulike nivåer i malingslagene og ned til treverket. Kombinasjonen av de harde malingslagene og store og mindre sprekker i disse gjør at vann trenger inn bak malingen og blir liggende der. Dette resulterer i sakte fordamping og råteskader i treet. Mye av treverket er bløtt og flisete bak malingen. Selv etter flere dager med varmt, tørt vær var treoverflaten fuktig.”

På bakgrunn av undersøkelsen ble det anbefalt følgende tiltak for dørene: “Dørene justeres i hengsler og anslagene slik at de er lette å lukke og låse. Det er viktig å få redusert fuktansamling bak malingen. Den eneste måten å få til dette er dessverre å fjerne alle malingslagene ned til bart treverk og bygge opp ny malingsbeskyttelse fra grunnen av med opprinnelige materialer og farger.

NIKU har gjort forsøk med fjerning av overmalingslagene på østdøren. Ved å arbeide forsiktig var det mulig å bevare det opprinnelige malinglaget som er påført for å illudere mahogni. Det er bare mulig å fjerne malingen uten å skade treverket ved bruk av varmluft eller Speedheater. Varmluft er å foretrekke på disse relieffene, idet man da har mye bedre kontroll med arbeidsprosessen. Ved å fjerne malingen får man også meget gode muligheter til å kontrollere tilstanden og reparere og komplettere både det bærende og det utskårete treverket. Arbeidet med malingsfjerning må utføres meget forsiktig av håndverker som kan dokumentere erfaring med tilsvarende arbeid. Den skårne dekoren må ikke på noen måte skades. Det betyr at det ikke må benyttes skarpe sparkler eller spatler for å fjerne den varme malingen. Overflaten må heller ikke slipes etter at malingen er fjernet, idet man da kan risikere at alle skarpe kanter, og spor etter treskjærerjernene avrundes og svekkes. Det settes igjen referensefelt på ca. 10x10 cm flere utvalgte steder på relieffene hvor all malingen bevares. Referensefeltene dokumenteres med foto og rapportering.” “Beslagene skrapes, børstes med stålbørste, behandles med Ferro-Bet, grunnes med maling for metall og males med linoljemaling i opprinnelig farge.”

I forbindelse med istandsettingsarbeidet har det imidlertid blitt oppdaget råteskader i svilla under døra og i svilla på den nordre siden av bislaget til kapellet. I tillegg er det konstatert noe råte i den utvendige kledningen. Disse skadene har medført at arbeidet har blitt mer omfattende enn først antatt. Den videre planen for istandsettingsarbeidet blir å reetablere dreneringen på begge sider av bislaget og skifte svilla under døra og på den nordre siden av bislaget. Etter at dette er gjort skal kledningen remonteres og suppleres med kopier der hvor de eksisterende bordene er råteskadet. Til slutt skal dørbladene monteres tilbake.